VIKINGMYTOLOGIER II

10. sep - 30. des 2015
Peter Nicolai Arbo Valkyrien, 1869 Foto: Jacques Lathion ©Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Peter Nicolai Arbo
Valkyrien, 1869
Foto: Jacques Lathion
©Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og
design

Knud Bergslien Birkebeinerne, 1869 Foto: O. Væring

Knud Bergslien
Birkebeinerne, 1869
Foto: O. Væring

Peter Nicolai Arbo Åsgårdsreien, 1872 Foto: Jacques Lathion ©Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Peter Nicolai Arbo
Åsgårdsreien, 1872
Foto: Jacques Lathion
©Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og
design

I 2014 arrangerte Haugar utstillingen Vikingmytologier I, der fem samtidskunstnere rettet et kritisk søkelys mot bruken av vikingmotiver og norrøn mytologi i populærkulturen og blant høyreekstremistiske elementer. I høst følger museet opp dette temaet ved å presentere en bredt sammensatt utstilling som viser hvordan vikingtidens historie, sagalitteraturen og den norrøne mytologien har utfoldet seg i vår kunst- og kulturhistorie fra tidlig på 1800-tallet og frem til i dag.

Vikingtiden har en unik arkeologisk og kulturhistorisk forankring i Vestfold Fylke. Det er her som Osebergskipet, Gokstadskipet og Klåstadskipet ble funnet, og det er også i denne delen av Norge man finner den største ansamlingen av gravhauger. Regionens økende satsing på å synliggjøre sin vikingarv kommer tydelig til uttrykk gjennom både Midgard historisk senter og Stiftelsen nytt Osebergsskip, som begge driver et aktivt formidlingsarbeid på området. Utstillingens grunntanke er å følge opp denne regionale identitetsmarkøren ved å presentere den første utstillingen i Norge som betrakter dette temaet i en bred kunst- og kulturhistorisk sammenheng.

Haugar har i denne anledning fått muligheten til å vise sentrale nasjonale ikoner i norsk billedkunst, som Knud Baades Heimdal kaller gudene til kamp fra 1828 og ikke minst Knud Bergsliens velkjente Birkebeinerne på ski over Filefjell fra 1869. Utstillingen vil også inkludere en rekke historisk-mytologiske billedvev av Gerhard Munthe i tillegg til akvareller og studier av Adolph Tidemand. Den bredeste presentasjonen får Peter Nicolai Arbo med sine dramatiske og romantiserende fortolkninger av den norrøne sagatid og gudeverden.

Den kunsthistoriske presentasjonen, som også inkluderer kunsthåndverk i form av sølvgjenstander og møbler, utvides med en kulturhistorisk seksjon der søkelyset rettes mot hvordan vikingmotiver og norrøn mytologi er blitt anvendt i politiske, nasjonalistiske og populærkulturelle sammenhenger fra begynnelsen av 1900-tallet og opp til vår egen tid. Et av temaene her er hvordan Nazismen og NS tok i bruk forestillinger om vikingen og norrøne symboler i sin rasehygieniske forherligelse av vikingtiden. Et annet er hvordan Vikingskipsmuseets arkitektur tok form som en sakral ramme for husingen av Osebergskipet, et arkeologisk funn som raskt ble selve symbolet på Norges stolte vikingarv.

Stol, laget til Eventyrværelset på Holmenkollen turisthotell, 1896 Foto: Norsk Folkemuseum

Stol laget til Eventyrværelset på Holmenkollen turisthotell, 1896
Foto: Norsk Folkemuseum

Gerhard Munthe, Odin Foto: Mekonnen Wolday

Gerhard Munthe
Odin
Foto: Mekonnen Wolday

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vikingskipet som nasjonalt ikon ble snart videreført fra kunsten og over i reiselivsbransjens visuelle merkevarebygging av Norge. Også kopien som ble utført av Gokstadskipet, der den ble seilt til Chicago og Verdensutstillingen i 1893 for å bevise Leiv Eirikssons oppdagelse av Amerika, kan betraktes som en videreføring av nasjonsbyggingstanken. Denne ferden startet også tanken på en historisk formidling av vikingtiden gjennom rekonstruksjonen av gjenstander, klær og historiske skikker som i dag gjør seg gjeldende i virksomheten til både Stiftelsen nytt Osebergsskip og Midgard historisk senter, der arkeologisk og håndverksmessig kunnskap formidles gjennom publikums aktive deltagelse.

I forbindelse med utstillingen publiseres det en bok der kurator Tone Lyngstad Nyaas har vært redaktør og som inneholder tekster av en rekke fremstående fagfolk og eksperter på området: Hans Fredrik Dahl, Einar Chr. Erlingsen, Morten Kielland, Jan Kokkin, Knut Ljøgodt, Eivind Luthen, Eilif Salemonsen, Lise Emilie Talleraas og Eivind Torkjelsson.

Haugar har lånt inn en rekke betydelige kunst- og kulturhistoriske verk fra institusjoner som Nasjonalmuseet, Drammens museum, Norsk Folkemuseum, Det Norske Videnskaps-Akademi, Nasjonalbiblioteket, Norsk Maritimt Museum, Norges Hjemmefrontmuseum, Münchner Stadtmuseum, Bayerische Staatsbibliothek, Stiftelsen nytt Osebergsskip, Midgard historisk senter, Hvalfangstmuseet, Larvik museum og private samlinger.