VIKINGMYTOLOGIER

25. jan - 04. mai 2014
Lars Ramberg Tønsberg 2014

LARS Ø. RAMBERG: Tønsberg,2014.

Dania Burger – Crispin Gurholt – Bjørn Erik Haugen – Thomas Kvam – Lars Ø. Ramberg Vikingmytologier er den første av Haugars to markeringer av årets Grunnlovsjubileum. Utstillingen setter søkelyset på hvordan vikingmotiver og norrøn mytologi blir brukt i ulike politiske, nasjonalistiske og populærkulturelle sammenhenger i vår egen samtid. Vikingtiden har en unik arkeologisk og kulturhistorisk forankring i Vestfold Fylke og er løftet fram som et identitetsprosjekt for regionen. Dette danner utgangspunktet for de fem kunstnerne som kurator Tone Lyngstad Nyaas har invitert for å tematisere en rekke arenaer der vikingmotivet forekommer. Motiver og symboler fra norrøn mytologi vil sammen med forestillinger rundt krigerideologi og heltemyter bli belyst i forhold til film, musikk og i spill som er populære i dagens ungdomskultur. Utstillingen vil vise hvordan leken med denne motivkretsen har ristet av seg det nasjonale og ideologiske vedhenget som lenge har heftet ved motivet. Globalisering og internasjonalisering har medført at disse symbolene her er blitt tømt for et nasjonalistisk innhold, samtidig som man i andre sammenhenger også ser en mer tradisjonsbundet tendens til at motivet fortsatt fungerer som en identitetsmarkør som signaliserer nasjonal arv og historisk forankring.   I kontrast til den troskyldige anvendelsen av vikingsymbolikken i populærkulturen, vil utstillingen også sette fokus på hvordan motivet er blitt brukt i den nynazistiske og høyreekstremistiske propagandaen. Et sentralt tema i utstillingen er hvordan bynavnet Tønsberg er blitt annektert av den nynazistiske klesbutikken TØNSBERG som finnes i Berlin og fire andre tyske byer. For Haugar har det i forbindelse med Grunnlovsjubileet vært viktig å skape et kritisk fokus mot slike krefter som tar i bruk vikingtidens historie og symboler for å undergrave vårt demokratiske samfunn.

 

 

 

Bjørn Erik Haugen (f. 1978) arbeider som billedkunstner og komponist. Hans verk viser en interesse for samtidens digitale medier og hvordan disse har endret vår persepsjon og visuelle kunnskap. Han retter et sosialantropologisk blikk inn mot ulike fenomen og analyserer deres utbredelse og fremstillinger som da han i verket Strangers in Paradise (2008) sammen med idehistorikeren André Larsen Avelin belyste hvordan amerikanske filmer og TV-serier fremstiller nordmenn og det norske. I dette verket reiser han spørsmål til hvordan generaliseringer av andre nasjoner og etniske grupperinger spres i en globalisert verden. Når vi ser oss selv i et slikt klisjeaktig bilde kan det kanskje skape en bevisstgjøring rundt våre egne fordommer over andres kulturer og religioner. I Splitting (2014) foretar han en beslektet operasjon da han har utforsker hvordan vikinger fremstilles i amerikanske filmer. Her anvender han splitting som er en polarisering mellom det gode og onde, og som er et kjent psykologisk begrep. I Patches (2014) vises en stor samling emblemer med vikingmotiv som har vært brukt av det norske forsvaret, de fremstilles gjennom en subliminal persepsjonsteknikk der det gis stimuli over så kort tid at de ligger under terskelen for vanlig bevisst oppfattelse, samtidig som de i følge teknikken påvirker andre sanseinntrykk. Med tanke på at metoden anvendes innenfor reklame og propagandafilm tilføres verket en ytterlige kritisk dimensjon. I Sagasøylen (2014) vises et manipulert foto av et av Norges mest omstridte monument som var tiltenkt Eidsvoll plass utenfor stortinget der det i 1926 ble satt ut en prøvemodell. Landets største monumentale skulptur i larvikitt ble utført av Wilhelm Rasmussen og var ment som et nasjonalt minnesmerke over Norges historie og riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Under krigen var Rasmussen medlem av NS, så derfor ble ikke ferdigstillelsen gjenopptatt etter krigen og sagasøylen forsvant under jorden helt til motstandsmannen og kunstsamleren Åmund Elvesæter i 1992 stod for reisingen av monumentet utenfor Elveseter hotell i Bøverdalen sør for Lom. Wilhelm Rasmussen står også bak utførelsen av figurene som dekorerer Haugars fasade og som symboliserer verdens ulike land og kulturer.

Bjørn Erik Haugen

BJØRN ERIK HAUGAN: Thor Steinar, 2013.

 

BJØRN ERIK HAUGAN THOMAS KVAM

BJØRN ERIK HAUGAN THOMAS KVAM

 

Thomas Kvam (f. 1972) bor og arbeider i München. På begynnelsen av 2000-tallet arbeidet Kvam med komplekse audiovisuelle installasjoner som fikk internasjonal oppmerksomhet. I de senere årene har samfunnsaktuelle og politiske tema fått større plass i hans virksomhet. I Eurobeeing (2006), som ble innkjøpt av Pompidousenteret i Paris, viser han hvordan ulike nyhetsbilder inneholder ideologiske elementer som bygger opp under fordommer rundt politiske fiendebilder. Ved å anvende animasjonsteknikk og politisk satire som verktøy belyses den europeiske selvforståelsen og hvordan mediene produserer klisjeer som spiller på kulturelle og ideologiske motsetninger. Siden 2010 har Kvam drevet forlaget Office for Contemporary Anarchy. Her har han blant annet har gitt ut den kontroversielle boken nowthatsfuckedup/Krieg dem Kriege (2011), som viser sensurerte krigsfotografier tatt av amerikanske soldater i Irak og Afghanistan. I The Rantology Painting, som ble vist på Blomqvist Kunsthandel i 2013, utforsket Kvam politirapporten etter den tragiske massakren på Columbine High School i Jefferson County, der Eric Harris og Dyland Klebold drepte tolv medelever og en lærer, før de tok sine egne liv. Utstillingen og bokutgivelsen Rantology var basert på dette materialet der død, begjær, raseri og sårbarhet ble knyttet sammen med konsum og popkultur. I Valhall Blackout (2012) rettes søkelyset mot hvordan Telemarksbataljonen styrket sin kampvilje med det raljerende krigsropet «Til Valhall» under deres operasjoner i Afghanistan. Videoen er hentet fra Youtube og gir, sammen med en fremstilling av Odin, et bilde av hvordan vikingmotivet aktivt anvendes som en maskulinitetskode for krig, kamp og selvforsvar. I bakgrunnen av den klisjefylte fremstillingen av vikinghelten vises logoen til fredsaktivisten Ernst Friedrichs bok Krieg dem Kriege fra 1924. I denne konteksten speiles også mye av kritikken som fremkom i media mot kampropet. For noen skapte den et ubehag med tanke på at Norges tilstedeværelse i Afghanistan skjedde i form av fredsbevarende operasjoner. Kontrasten mellom kampropene og fredsoperasjonens humanistiske argument ble ytterligere poengtert da arbeidet fungerte som en del av utstillingen nowthatsfuckedup/Krieg dem Kriege (2012), som ble presentert på Galleri Van Bau, hvor sensurerte fotografier viste krigens ytterste grusomhet og destruktivitet.

Thomas Kvam. Valhall Blackout - 2012

THOMAS KVAM: Valhall Blackout , 2012

 

Crispin Gurholt (f.1965) bor og arbeider i Oslo og Berlin, han kan vise til en stor internasjonal utstillingsaktivitet og har hatt flere separatutstillinger, blant annet ved Henie Onstad Kunstsenter 2006 ,Stenersenmuseet 2010 og Lillehammer Kunstmuseum 2012. Gurholt arbeider med Live Photo som er stedspesifikke installasjoner hvor modeller iscenesettes i virkelige miljøer. De veloverveide komposisjonene som kan defineres innenfor begrepet framing, kan påminne om et malerisk tablå eller en frossen filmscene. Stedene som velges ut blir lokalisert innenfor det offentlige eller private rom, en grense som synes å opphøre i scenene som perspektiverer psykologiske, politiske og kulturelle dimensjoner gjennom å ta i bruk våre nære hverdagslige omgivelser. Detaljene er nøye overveid og settingene fortettet med innhold hvor metoden ligger nært opp til narrative elementer som gjenkjennes fra filmen, reklamen og reportasjefotografiet. Med denne medieverden som katalysator belyses ulike roller og komplekse relasjonelle strukturer. Den gjennomstrømmende uroen og fremmedgjøringen man finner i Gurholts arbeider kretser rundt hvordan et instrumentelt menneskesyn dominerer ulike mekanismer i samfunnet. Gjennom en hyperrealistisk rekonstruksjon som peker tilbake på det senkapitalistiske samfunnets økonomiske og sosiale forskjeller speiles vår egen tid og det komplekse forholdet mellom individ og samfunn. I Live Photo Tønsberg 2014 ser man inn i en liten leilighet i Tønsberg der en familie feirer romjulen. Julen er en tid hvor vi spesielt omgir oss med gjenstander og symboler som er knyttet til religion og kulturarv og som formidler identitet og tradisjoner. Foreldrene i familien lever tett opp til tingene i en overfylt stue der man ut fra omgivelsene kan ane en interesse for regionens kulturarv og kristne verdier. Enkelte gjenstander er kryptiske, andre spoler livene deres tilbake til fortiden som betrakteren får et innblikk i. Samtidig finnes det en ambivalens til stede i det faktum at man gjennom en økende materialisme og populærkulturell anvendelse har avideologisert og tømt symbolene for deres opprinnelige mening, men de tilføres også en ny betydning. Et eksempel på det er sønnen som i likhet med foreldrene, men med et annet fortegn dyrker en interesse for vikingmotivet og norrøn mytologi. Man ser inn i tre menneskers ulike roller, men på tross av leilighetens intimitet synes de å leve i hver sin lukkede verden uten kommunikasjon med hverandre. Hva er deres historie og hvordan kan omgivelsene formidle noe om deres identitet til oss?

Cprispn Gurholdt Livefoto 2014

CRISPIN GURHOLT: Live Photo Tønsberg, 2014

 

Chrispin Gurholt

CRISPIN GURHOLT: Live Photo Tønsberg, 2014.

 

Dania Burger (født 1967) bor og arbeider i Berlin og på Tjøme i Vestfold. Burger arbeider innenfor en konseptuell tradisjon med hovedvekt på en utforskning av det ornamentale, symbolbruk og heraldikk. Hun anvender en rekke medier hvor en eksperimentering med tekstile materialer og teknikker blant annet har resultert i en utforskning av collage, broderi og hekling på papir. Burger anvender sitt eget liv som en fortellende dimensjon i prosjekter som reiser spørsmål til forholdet mellom identitet, kjønn og kultur. Hun har stilt ut ved en rekke museer og gallerier i Tyskland og Norge. I Odal Deconstructed 2014 danner Odalsrunen basen for installasjonens ulike medier;  broderi på papir, veggmaleri, fotografi og film. Opprinnelig var runen bokstaven O i det gamle runealfabetet og symboliserte slekt, eiendom og arv. Installasjonen tar utgangspunkt i et personlig minne kunstneren har fra sin oppvekst i en landsby i Nordtyskland på 1970 tallet, der en av familiens nærmeste naboer var meget aktiv i den nynazistiske ungdomsorganisasjonen Wiking-Jugend. Burger minnes at det foran huset deres stod en Bautastein dekorert med en Odalsrune som symboliserte organisasjonen. Selv om forbudet mot Wiking-Jugend og det familiedrevne forlaget ble satt i kraft i 1994, driver familien fortsatt et internettforlag som selger nynazistisk og høyreekstremistisk litteratur. Runen ble som flere andre nordiske og germanske tegn tatt i bruk av nazistene som et symbol på forestillingen om den ariske rasens overlegenhet, samhold og lojalitet. I dagens høyreekstremistiske organisasjoner har den langt på vei erstattet hakekorset. I Burgers fortolkning av symbolet utsettes det for å bli tråkket på av publikum og bearbeides med overstrekninger som synliggjør en konflikt. Runen danner utgangspunkt for en frigjøringskamp da den sklir over i et abstrakt, fragmentert tegnspråk. Men midt under bestrebelsen på å frariste den et destruktivt ideologisk innhold, begynner den å yte motstand. På denne måten viser hun at selv om runetegnet bærer på en tusen år gammel historie, byr en nytolkning på en utfordring da det også signaliserer et samfunnsmessig traume. I Burgers installasjon bearbeides denne ambivalensen, mellom nazismens bruk, og hennes fascinasjon for tegnets abstrakte, ornamentale utforming. Diana Burder

DIANA BURGER: Odal Deconstructed, 2013/2014.

DANIA BURGER: Odal Deconstructed, 2013/2014.

DIANA BURGER: Odal Deconstructed, 2013.

DIANA BURGER: Odal Deconstructed, 2013.

 

Lars Ø. Ramberg (f. 1964) har siden 1988 bodd og arbeidet i Berlin. Han fikk internasjonal annerkjennelse med deltagelsen på Sao Paulo-biennalen i 2006 og Veneziabiennalen i 2007. Ramberg arbeider i en konseptuell tradisjon hvor det relasjonelle og stedsspesifikke står sentralt. Prosjektene utformes i monumentale installasjoner som går i dialog med symboler, arkitektur, byrom og stedsspesifikk historie. Et sentralt moment i hans idébaserte prosjekter er refleksjonen over den nasjonale og politiske selvforståelsen. Hvilke mekanismer produserer det nasjonale selvbilde og hvordan kan kunsten være et kritisk verktøy for en dypere nasjonal og individuell selvransakelse i en globalisert og flerkulturell verden? Et annet vesentlig spørsmål som prosjektene reiser er hvilke strukturer i samfunnet som definerer arkitektur, bymiljø og individets handlingsrom? Og hvilke mekanismer er det som definerer historieskrivingen?  Et viktig moment i hans kunstneriske entreprenørskap er å trekke tvilen inn som utgangspunkt for en kunstnerisk diskurs. For det er gjennom kunstens sanselige manifestasjon, som inneholder et mangfoldig sjikt av betydninger, at det startes en filosofisk refleksjon. I 2004 viste han prosjektet Fremdgehen på samtidsmuseet Hamburger Bahnhof i Berlin. I dette verket rettet han et kritisk blikk mot hvordan historieskrivingen og samfunnet har fortrengt hvordan kvinner som inngikk et forhold med tyske soldater under 2. verdenskrig ble utsatt for offentlig trakassering. Noen ble internert i leirer,  og andre som giftet seg med en tysk soldat kunne miste sitt norske statsborgerskap og bli deportert til Tyskland. «Fremdgehen» kan på tysk bety å gå med en fremmed eller å være utro. Det er en subjektiv dimensjon i dette arbeidet, da Ramberg selv stemplet Fremdgehen i sitt eget pass som en påminnelse om at kulturell assimilasjon er bærekraften i hans eget arbeid. Et sentralt tema i Rambergs arbeider er hvordan han anvender språket som et visuelt og kollektivt referanseverktøy. Verket skapte en refleksjon over hvordan Norges utstøtelse og marginalisering representerte en norsk fascisme som hvilte på en forestilling om å rense ut et urent fenomen. Nasjonens hevn og grenseoppgang ble sammenfallende med det den franske filosofen og idehistorikeren Michel Foucault (1926-1984) benevner som bio-politikk, at staten kontrollerer og instrumentaliserer menneskenes handlinger. I denne historien ble kjærligheten avstraffet som et politisk tabu. I 2005 lyste Ramberg opp ordet ZWEIFEL (Tvil) med gigantiske neonbokstaver på taket av Berlins mest omstridte bygning, skallet av DDRs nasjonalforsamling, Palast der Republik. Verket fikk stor oppmerksomhet også som et innlegg i debatten om rivningen av bygningen. For hvordan bør samfunnet forvalte den nære historien; ved en synliggjøring av det omstridte og ubehagelige eller ved kollektiv fortrengning? I Installasjonen Tønsberg 2014 har Ramberg rekonstruert den første nynazistiske butikken i Thor Steinar kjeden med navnet Tønsberg som lå i Rosa Luxemburg strasse i Berlin Mitte, men som nå er blitt flyttet til den østlige siden av byen. Ramberg avdekker hvordan regionale og norske stedsnavn samt det norske flagget anvendes som symboler i en nynazistisk propaganda. Den høyreekstremistiske kleskjeden har anvendt 20 norske stedsnavn og forsyner seg av norrøne symboler, vikingmotiv og norsk polarhistorie. En norsk og nordisk kulturarv blir på denne måten anvendt til å fremme rasistiske og antidemokratiske holdninger. Den norske ambassaden, Utenriksdepartementet og norske kommuner, deriblant også Tønsberg har siden kjedens start i 2002 kjempet for å stanse misbruket. I 2008 ble det funnet en hjemmel i det tyske lovverket mot anvendelsen av det norske flagget, men ikke for misbruket av norske stedsnavn. Installasjonen viser motstanden klesskjeden har fått gjennom en lang rekke av demonstrasjoner. Spesielt ble det massive demonstrasjoner da det åpnet en butikk med navnet Brevik i Chemnitz i 2012. Assosiasjonene til terrorangrepet 22. juli førte til så store protester at butikken flyttet og skiftet navn til Tønsberg. I serien av fotografier presenteres andre butikker i Thor Steinar kjeden som har blitt utsatt for folkelige demonstrasjoner, nedleggelser eller flyttinger. Selve navnet Thor Steinar skal være en hentydning til den beryktede SS-Generalen Felix Steiner. I Rambergs avdekking vises det hvordan en nynazistisk ideologi formidles gjennom å legge seg tett opp til samtidens moter med en nordisk sporty image. I den feiringen av grunnlovsjubileet der tendensen til nasjonal selvforherligelse forefinnes, tar Ramberg pulsen på samtiden, løfter blikket ut og retter et kritisk søkelys mot hvordan nasjonale symboler og stedsnavn blir anvendt i en høyreekstremistisk kontekst. Verket Tønsberg er et godt eksempel på hvordan anvendelsen av den nasjonale arven plutselig kan misbrukes i en ideologisk kontekst som truer grunnleggende samfunnsverdier som ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter.  Installasjonen viser en butikkutstilling i en museumsutstilling med en arkitektur som integreres i et museumsinteriør. Forflytningen fra gata til et kunstmuseum omformer motivet til et kontemplativt objekt og det oppstår en ny diskurs der referanser til abstrakt ekspresjonisme, minimalisme, performativitet og readymade gjør seg gjeldende.

Lars Ramberg Tønsberg 2014

LARS Ø. RAMBERG: Tønsberg, 2014.

Lars Ramberg Brevik 2014

LARS Ø. RAMBERG: Brevik, 2014.

 

Vi trenger din hjelp!
Hei, vil du hjelpe oss til å få bedre hjemmesider? Vi trenger din tilbakemelding! Din identitet vil holdes skjult. Klikk her for å svare!