ERNST BARLACH OG KÄTHE KOLLWITZ – Eksistensens grenser

05. okt - 08. des 2013

Käthe Kollwitz (1867–1945) er en av 1900-tallets største kvinnelige kunstnere. Hennes dystre, svarthvite skildringer av krigens ofre og fattigfolks livsvilkår, er i dag innskrevet blant kunsthistoriens ikoner. På denne utstillingen presenteres hun for første gang i norden sammen med billedhuggeren og grafikeren Ernst Barlach (1870–1938), som sammen med bl.a. Edvard Munch også var en av hennes inspirasjonskilder. Begge disse kunstnerne tilhører den nordtyske ekspresjonismens fremste representanter, og begge opplevde også å bli erklært «entartet» og få sine utstillinger stengt av nazistene i mellomkrigstiden.

Käthe Kollwitz grafiske arbeider er preget av en meget jordnær sosial indignasjon. Hun var gift med en lege som tok seg av Berlins fattige arbeidere og fikk gjennom han en direkte kontakt med den armod som hun i sine verk skildret med en så sterk følelsesmessig innlevelse. Ernst Barlach på sin side vendte seg bort fra storbyen og søkte tilbake til sine hjemtrakter og en enkel og upretensiøs landbefolkning. Her fant han en menneskelighet som enda ikke hadde druknet i industrisamfunnets rasjonelle maskineri. Inspirert av den nordiske middelalderens kunst og mystisisme skildret han et utopisk ideal der den opprinnelige balansen mellom kropp og sjel sto sentralt.

Utstillingen er kuratert av direktør Heike Stockhaus ved Barlach-stiftelsen i Hamburg og er et resultat av et samarbeid med to danske museer.

Käte Kollwitz - Selvportrett, 1924

Käte Kollwitz – Selvportrett, 1924

Ernst Barlach - Güstrower Ehrenmal, 1927

Ernst Barlach – Güstrower Ehrenmal, 1927